Av Kjetil Ueland
Spesialist hund og katt. Dr. scient.
Kjetil Ueland er godkjent veterinær
spesialist for hund og katt. Han har også en doktorgrad i virologi og immunologi,
som han tok ved vaksineavdelingen på Veterinærinstituttet. Han har drevet Østre
Bærum Dyreklinikk
siden 1985 og har flyttet inn
i nye, store og moderne lokaler i Grini Næringspark 1 i Bærum. Hans
spesialinteresse er kirurgi og tannbehandling hos hunder og katter, herunder
rotfylling, plombering og regulering av tenner.
GJENGIVELSE AV DENNE ARTIKKELE ER KUN
TILLATT DERSOM FORFATTERENS
NAVN OG ARBEIDSSTED SAMTIDIG
OPPGIS
I Norge er vi så heldige at vi har meget ansvarlige hundeeiere. Med dette mener jeg at det er sjelden at vi treffer på løshunder, og at alle hunder har en eier. Slik er det ikke alltid i andre land. Et ansvarlig hundehold er en av grunnene til at vi har lite sykdom på våre hunder. Et ansvarlig hundehold inkluderer vaksinasjon av hundene, og i mitt område er folk svært flinke til å følge dette opp.
Hvorfor skal vi vaksinere når ingen
hunder blir syke?
Svaret på dette gir seg selv, det er nettopp ved vaksinasjon at hundene får motstandskraft mot sykdommene slik at de ikke kan spre seg. Jeg vil bruke et bilde. Tenk deg at det er en skogbrann, og at hvert tre er en hund. Alle hunder som er vaksinert kan ikke "brenne". Hvis nesten alle trærne er beskyttet, vil det ikke bli noen brann. Dette gjelder selv om et og annet tre innimellom ikke er beskyttet. Hos hunder gjelder det samme at jo flere hunder som er vaksinerte, jo mindre sannsynlighet er det for at det skal oppstå smittespredning.
Hvilke sykdommer vaksinerer vi mot?
Valpesyke
Dette er hundens parallell til menneskets meslinger. Navnet er misvisende, da hunder i alle aldre kan få sykdommen. Vi har ikke hatt valpesyke i Norge siden på 1960 tallet. Slik er det ikke i andre land i Europa. Dette kan tilskrives de norske hundeeiernes ansvarlighet, som nevnt i innledningen.
Jeg vil beskrive sykdommens smittepotensiale med et eksempel fra Grønland, hvor man i mange år heller ikke hadde valpesyke. Hunder som skulle til landet, måtte i karantene, og på denne måten klarte de å holde landet fritt for sykdommen - lenge. Det ble heller ikke vaksinert mot sykdommen. Så en dag sprakk boblen, man fikk en epidemi. Det ble som ild i tørt gress eller tørr skog da alle hunder var mottagelige. Det var en katastrofe, da sykdommen hadde ca 50% dødelighet. De fleste hundene var brukshunder, og det representerte et økonomisk sjokk for hundespann-eiere. Det ble umiddelbart satt i gang massevaksinasjon av hundene, og på denne måten ble epidemien stoppet.
Symptomene på sykdommen er varierte, men feber og renning fra nese og øyne er det vanligste. Dersom hunden overlever, er det vanlig med ettersykdommer som lammelser, kramper eller rykninger.
Parvovirus
Denne sykdommen oppsto i 1978 som en mutasjon fra kattepestvirus. Fra utspringet oppsto en epidemi som gikk over hele verden i løpet av ett år - som ild i tørr "skog". Hunder i alle aldre ble syke med sprutende diare og uttørring. Det var mange dødsfall. Etter hvert ble det utviklet vaksine mot sykdommen, og situasjonen er nå under kontroll.
Parvovirus er meget motstandsdyktig og kan holde seg i månedsvis utenfor hunden. Vi må derfor regne med at viruset finnes overalt. Grunnen til at det likevel går bra er at mange hunder gjennom vaksinering og naturlig møte med viruset har opparbeidet motstandskraft.
Det er særlig to situasjoner hvor det er viktig å vaksinere godt:
1. Der hvor mange hunder møtes, eksempelvis kennel, utstilling eller jaktprøver. Under slike forhold er dyrene spent og stresset, og dermed mer mottagelig for sykdom. Dersom det finnes en hund med viruset blant disse, kan man plutselig få smittespredning. Det er av denne grunn at alle kenneleiere krever at hundene skal være vaksinert. Dette for å unngå at hundeeierne skal komme og finne sin øyesten dødssyk og uttørret med sprutende diare. Det ville vært dårlig reklame for en kennel.
2. Den andre utsatte gruppen er valper. De har med seg antistoffer fra fødselen. Disse avtar gradvis og en eller annen gang mellom 8 og 16 ukers alder har de ingen beskyttelse mot sykdommen. Derfor bør valper vaksineres mot parvovirus ved 8, 12 og 16 ukers alder.
Smittsom leverbetennelse
Denne sykdommen ses kun sporadisk, takket være god vaksinedekning. Symptomene er høy feber og leverbetennelse (hepatitt).
Parainfluensa
Dette er et av flere virus som kan gi såkalt kennelhoste. Ved å vaksinere mot parainfluensa, er man altså kun beskyttet mot en type kennelhoste. Høsten 1988 påviste undertegnede en epidemi på norske hunder forårsaket av paraifluensavirus. Epidemien viste seg ved at flere hunder enn vanlig denne høsten fikk smittsom hoste. Hos noen få kan dette utvikle seg til lungebetennelse, mens det hos de fleste går over i løpet av 14 dager.
Rabies (hundegalskap)
Rabies kan smitte mennesker, og da er det 100% dødelig når symptomer på sykdommen viser seg. Norge har vært fritt for rabies i over hundre år. Det er vedtatt strenge regler om vaksinasjon med etterfølgende kontroll av effekten av vaksinen (blodprøve) for alle hunder som kommer fra EU- land til Norge. Dette er aktuelt for alle som skal ha med seg hunden til utlandet. Det er da også krav om å vaksinere mot leptospirose, en bakteriesykdom som angriper lever og nyrer.
Anbefalte vaksineringer
Dette vil variere litt avhengig av smittepresset der du bor. Fra Veterinærinstituttet er det gitt følgende anbefaling:
Valpesyke og smittsom leverbetennelse: vaksinasjon ved 12 uker og ett års alder, deretter annenhvert år
Parvovirus: vaksinasjon ved 12 og 16 uker, deretter årlig.
Ved stort smittepress må valper i tillegg vaksineres ved 6 og 8 ukers alder
Parainfluensa: vaksinasjon ved 12 og 16 uker, deretter årlig
Disse vaksinene kommer i kombinasjoner, slik at hunden slipper fra det med bare ett lite stikk.
Av dette ser vi at det er mange alvorlige sykdommer som forebygges ved regelmessig vaksinasjon. Som dyrlege oppleves dette som en svært hyggelig oppgave, og en hyggelig kontakt med hund og eier. Samtidig får vi muligheten til å sjekke tenner, øyne, ører, jur og poter med mer. Det er ikke sjelden dyrlegen oppdager ting eieren ikke har vært klar over. Besøket gir også mulighet til å ta en hundeprat, og til å gi gode råd om hund og hundehold generelt. Jeg sier bare: Velkommen til neste vaksinasjonstime!