Hvordan dyr virker inn på barns mentale helse

Av Gry Løberg

I de siste årene har det blitt en stor økning i interessen for forholdet mellom mennesker og selskapsdyr. Det har generert flere forskningsprosjekter, undersøkelser av historiske holdninger og vårt forhold til dyr. Dette faget kalles Antrozoologi og engasjerer alt flere og flere mennesker.

Den rollen dyr har på menneskers atferd, og da først og fremst på barn, ble oppdaget av Bois Levinson. Han er barnepsykolog og hadde over en periode jobbet spesielt med en gutt som hadde problemer med kommunikasjon og sosial kontakt med andre mennesker. Hunden hans, som vanligvis ble flyttet over til et annet kontor når han fikk pasienter inn til seg, var ved en feiltakelse tilstede da ha fikk besøk av denne gutten. Gutten begynte raskt å kommunisere med hunden og snakket til den. Levinson, som ikke hadde fått gutten til så snakke i løpet av den siste mnd, ble veldig overrasket. Dette var innledningen til hans pionerforskning og som også har inspirert andre.

Om en har dyr i hjemmet vil hele familien vanligvis ta del i omsorgen for dyret, barn som vokser opp i hjem med dyr vil rakst lære å vise omsorg for andre individ. For små barn er det å bli involvert, få positive erfaringer og aksept viktig for oppbygging av selvtillit. Da vil det å hjelpe til å ta vare på et kjeledyr vil gjøre at barnet føler seg mer kompetent og vil bidra positivt på selvbildet.

Barn som har kjeledyr viser også mer empati ovenfor andre ettersom de tidlig har måttet vise omsorg for sitt kjeledyr. Det har også vist seg at graden av empati er sterkere fram til barnet er ca. 10 år i forhold til barn som ikke har kjeledyr. Det er også viktig å merke seg at det er ikke bare det å ha kjeledyr, men det følelsesmessige engasjementet som barnet har i dyret som spiller en viktig rolle. Dyr vil for barn føle at de er ubetinget akseptert, mens vi mennesker ofte har lett for å kritisere og dømme.

Dyr vil også påvirke språkforståelse og verbale ferdigheter hos barn. Dette antar en er et resultat av at barnet prater med dyret i form av kommandoer, ros og oppmuntring m.m. Men på dette området gjenstår det enda mye forskning. En har også funnet at det er en korrelasjon mellom det å ha kjeledyr og barnas selvtillit, denne korrelasjonen avtar med barnets alder fra barnet er 4 år og en ser ingen korrelasjon når barnet har passert 12 år.

Indirekte påvirkning

Foreldrene spiller en viktig rolle i anskaffelse og utvalg av kjeledyr. Og det har vist seg at foreldre som selv har hatt kjeledyr som barn, ofte anskaffer seg det som voksne. Voksne som har hatt erfaring med dyr som barn, har også en mer positiv holdning til dyr som voksne og større forståelse av ikke verbal kommunikasjon.

Mange foreldre har positive erfaringer med kjeledyr som bidragsyter til å lære barnet om hendelser i livet slik som fødsel, sykdom og død. Barn som har opplevd at et kjeledyr har dødd vil senere i livet takle død generelt på en mye bedre måte. For de fleste barn er en dyrefødsel en spennende opplevelse og den gir også foreldrene en unik mulighet til å lære barnet om hvordan livet begynner og kan også forklare barnet om forplantning og sex.

En undersøkelse i USA viste at 52% av familiene som anskaffet seg kjeledyr tilbrakte mer tid sammen etter anskaffelsen. 70% fortalte at de opplevde at familien ble mer lykkelig. Undersøkelser viser også at barn med kjeledyr som opplever vanskelige familiesituasjoner takler situasjonen bedre enn de som ikke har kjeledyr. Samtidig viste barn med kjeledyr og gode forhold hjemme en raskere modning enn andre.

Barn orienterer ofte sin omsorg ovenfor dem som er yngre enn seg. I større søskenflokker viser det seg at det ofte er den yngste som viser størst følelsesmessig engasjement i kjeledyret, uavhengig av barnets kjønn.

Barn som har kjeledyr er også mer populær i klassen, kanskje fordi de andre vennene får bli med å delta i stell og omsorg av kjeldyret. Det har også vist seg at kjeledyr opptrer som en katalysator for sosial kontakt med andre mennesker, vi stopper ofte opp for å snakke med hunden til fremmede mennesker, og bekjentskap kan lettere bli etablert.

I hjem hvor begge foreldrene jobber er det å ha et kjeledyr å komme hjem til en stor trygghet for barna. Hunden viser kjærlighet og glede, og barnet har noen å være sammen med til foreldrene kommer hjem. En må også være klar over at om hunden eller kjeledyret oppfører seg på en uheldig måte kan en få motsatte effekter. Derfor er oppdragelse av dyret viktig.

En undersøkelse viser også at barn med kjeledyr har høyere IQ, barn har også vist seg å lære fortere om de har kjæledyr.

Barn som har kjæledyr i huset det første leveåret har mindre sjanse for å utvikle allergier enn andre

Det har også vist seg at barn med autisme viser atferd ovenfor dyr som de ikke viser ovenfor mennesker, de kommuniserer bl.a. lettere med dyr og vil dermed utvikler bedre kommunikasjonsevner. Barn med psykiske problemer relatert til angst vil få stor støtte i et kjæledyr og vil også bidra til bedre selvtillit, en som en er glad i og som en kan yte omsorg ovenfor. Et kjæledyr kan også være et fin erstatter for manglende venner eller søsken.

Et kjældyr har også en positiv effekt om begge foreldrene jobber, barnet får noen å komme hjem til og det er noen der som alltid er glad for at barnet kommer hjem. En har også påvist at problemer med kjæledyret og/eller barnet kan påvise problemer i hjemme miljøet.

Oppsummering

Det er gjort mange studier på hvordan menneskers psykiske og fysiske helse påvirkes av å ha kjeledyr. Under er det listet opp noen resultater en har kommet fram til.

Barn som bor i familier med kjæledyr har disse fordelene.

Autistiske barn

Dyreassistert terapi er et klart alternativ for autistiske barn ettersom kontakt med dyr stimulerer språket og sosial kontakt med andre. Ved å engasjere autister i kontakt med dyr vil terapien hjelpe til med å fokusere barnets oppmerksomhet mot nyttig aktivitet, oppmuntre til sosiale interaksjoner og å tilrettelegge for utvikling av språk.

Resultat har vist at autistiske barn som fikk besøk av en hund en gang i uken over 15 uker viste stor bedring i ulike ferdigheter. Språkferdigheter økte med 35% , barnets oppmerksomhet mot nyttig aktivitet økte med 75% og  mest signifikant var økningen i selv initiert sosial aktivitet som økte med nesten 200%. (Sams et al 1999)

Ettersom kjeledyr har så god effekt på barn og ikke minst autister ville det vært interessant å få kjørt et prosjekt på dette. Det er så mange gode effekter av det å ha dyr både for barn og andre grupper som trenger terapi eller rehabilitering.